A Fallen Angel

Når vi drømmer, uansett hvor merkelig drømmen er, blir vi bare båret med som en flåte drivende på bølgene. Bla også gjennom sidene i A Fallen Angel som om du var en flåte drivende på bølgene. Ikke tro et øyeblikk at jenta med stjernene og stripene viklet rundt kroppen, sittende på en kost som en heks, er en kritikk av sivilisasjonen. Vær en tilskuer til drømmer. Yoshihiro Tatsuki er en drømmenes sjåfør og samtidig en tilskuer. Der ligger nyheten i denne fotoboken. Selvfølgelig skiller fotografiene hans seg fra det store antallet subjektive fotografier og bilder som appellerer til fotografens hjerte. Tatsuki gir midlertidig slipp på den typen fotografi som ikke påvirkes av litteraturens og bildenes elastiske kraft, med andre ord fascinasjonen av intuitiv følelse (mening) og komposisjon som lett faller inn i symbolikk. Og det finnes myten om at fotografiets essens er å registrere og informere. Mer presist er det som tankene en mor bærer i sitt hjerte. Ved å gi slipp på intuitiv følelse nærmer Tatsuki seg også disse tankene (registrerbarhet). Fotografiene er ikke en gruppe gode venner som forteller en fotohistorie. De kan virke slik fordi de registrerer en rekke møter mellom fysiske og psykologiske mekanismer som skjer med en jente. Denne tilnærmingen unngår det bevisste. Dette konsentrerte møtet med meningsløshet er mer en dokumentar enn en historie. Uansett hvor humoristisk og sorgfull jenta er, er det ikke hennes feil; det er en oppgjørserklæring, merkene etter brannskader fra 27 år gamle Yoshihiro Tatsuki.

Kommentar: Shinichi Kusamori