Catholic Girl

Mitt håp for hver ung fotografistudent er at det kommer et punkt hvor behovet for å gjøre arbeidet overgår ønsket om å gjøre det bra på skolen. Dette skjedde for meg på alvor da jeg var i graduate school i 1984. Jeg sammenligner dette øyeblikket med et første kyss; du får bare én sjanse, og med litt flaks blir den ikke bortkastet.

Etter Garry Winogrands minnestund i mars det året, og en uvanlig snøstorm i New York City på den varme vårdagen, tok jeg RR-t-banen til Bay Ridge, Brooklyn, for å besøke min videregåendelærer, kunstneren Len Bellinger. Som vanlig hadde jeg mitt 8X10-kamera og holdere i en ryggsekk, med stativet dinglende på siden. Som en flittig student benyttet jeg anledningen til å fotografere på min gamle skole, en overveiende italiensk-amerikansk katolsk videregående skole for jenter. Jeg ble umiddelbart slått av en bølge av gjenkjennelse og frykt. Jeg kom tilbake for å ta bilder mange ganger i løpet av de påfølgende månedene, intuitivt visste jeg at det var noe viktig for meg å bearbeide. Bare noen år tidligere, innenfor disse veggene, hadde jeg levd mitt liv som tenåring, en tid med intens glede og ufattelig sorg. Uten nøling kastet jeg meg utfor stupet den vårdagen. Jeg var forelsket.

Denne boken inkluderer arbeidet fra Brooklyn, samt fotografier tatt på den tiden ved to katolske jenteskoler i New Haven. Alt arbeidet er produsert med et 8X10-kamera og trykt i platina, en praksis jeg fortsatt bruker. Det er tydelig å se påvirkningen fra fotografer hvis arbeid jeg slukte, spesielt August Sander og Diane Arbus. Frøene til mine fremtidige prosjekter finnes alle i denne boken. Med de katolske jentene startet jeg en obsessiv livslang arbeidsvane som jeg kanskje ikke ville ønske noen jeg bryr meg om. Når jeg ser tilbake på disse førti årene, tror jeg ikke jeg hadde mye valg. Jeg er fortsatt svært takknemlig til alle som har støttet meg gjennom tiårene, inkludert de utrolige jentene som generøst tilbød sin tid til å bli fotografert i 1984.

Andrea Modica