(Con) Textual

Innenfor rammen av Onomatopee-prosjektet ’By Method of Reasoning’ beskrev Rudi Laermans, en kritisk sosiolog, hvordan det visuelle ikke kan uttrykke seg uten en tekstuell ramme. Uten tekst og forklaring ville den visuelle formen være begrenset i sin kommunikative rekkevidde. Dette gjelder også motsatt vei, som Onomatopee demonstrerte med Jack Segbars’ prosjekt ‘Rondom’: den tekstuelle formen har også sin egen visningssfære. Kunstneren Anne Dijkstra fra Eindhoven og kunstneren Peter Koole fra Rotterdam skaper begge ‘flate verk’ som tegninger og malerier, hvor de relaterer visuell dokumentasjon til intertekstuelle, autonome rekonstruksjoner. Ved å operere gjennom tekstuell dekonstruksjon og utforske det konnotative området mellom original sannhet og subjektiv sannhet, stiller disse kunstnerne visuelt spørsmål ved vår lesning av akseptable litterære ankerpunkter som daglige nyhetssaker (Koole) og klassisk litteratur (Dijkstra). Ved å bruke det som nesten kan betraktes som designtypologier, de- og rekonstruerer de denne rammen. Disse utsagnene gjør det mulig for dem å (åpne opp muligheten for å) engasjere seg i en etisk debatt om vår mottakelse av det visuelle: hva leser vi egentlig? Ifølge Bas Kwakman, direktør for Poetry International og selv utdannet kunstner, er visuelle kunstnere ofte for autonomt distansert til å utnytte den tekstuelle, litterære disiplinen. Frank Lubbers, kunstkonsulent, kartlegger innsiktsfullt både litterære og visuelle kvaliteter med hensyn til manifest, ekte kunst, mens Freek Lomme beskriver hvorfor dette kunstneriske landskapet kan være verdt å utforske i vår nåværende kulturelle sfære.