Das Grosse Buch der Strunke

Det var en gang, slik atomistene i det gamle Hellas forteller, trekantede og stjerneformede, runde og sigdmåneformede atomer som snurret rundt i verdensrommet, med hvert atom som fant sin bane i fritt fall og tilfeldig koblet seg til andre. Ville monstre med tre stammer, fritt flytende livmorer og sammenlåste hjernekasser fløy gjennom verdensrommets tomhet, sammenfiltrende til universer, som tente nye soler og døende planeter. Potensielle verdener, én etter én, tok form til skapelsen fant en slags hvile og – som menneskeheten håper – en høyere mening. De greske atomistene forestilte seg at verkene til forfattere ble skapt på samme måte. Ifølge Demokritus er bokstaver atomer som snurrer rundt i kaos, hvor skyer av ren mulighet konvergerer til virkelige verk som Homers Odysseen eller Platons Dialoger. Hver bok er avkommet av slike tilfeldige møter. Derfor er det vi, leserne, som gir denne tilfeldigheten mening. Først blir vi slått av tittelen, forfatterens navn og muligens forlaget. Det alene er nok til å begynne å forestille seg en historie; vi kan allerede lukte ordverdener som sukkerspinn. Det tar bare noen få sider før vi drømmer oss ut av boken og tilbake inn i våre egne sinn. Inn i imaginære indre verdener, kanskje uten å våkne før vi finner oss selv stirrende på det imaginære Biblioteket til Lutz & Guggisberg: vi holder bøkene deres i hendene, og ved å gjøre det veier vi vekten av vår egen fantasi. Ja, følelsen av bøkene deres er en fryd, selv om vi bare kan bla i dem i våre egne hoder. De er ufødte bøker, eller, som Talmud forteller oss, barnet i livmoren er en bok som verken er åpnet eller bladd i. Andres Lutz (1968) og Anders Guggisberg (1966) bor og arbeider i Zürich. Kunstnerduoen tiltrakk seg internasjonal oppmerksomhet i soloutstillinger ved Aargauer Kunsthaus i Aarau, ved Museum Folkwang i Essen, ved Centre Culturel Suisse i Paris, ved Kunstverein Freiburg, ved Villa Merkel i Esslingen, og ved Ikon Gallery, Birmingham.