Feathers

"En dokumentarfilm som skulle lages for kinoen nevnes i notatene mine, det samme gjør en biografi som en journalist planla å skrive," skriver Manon. "Jeg endte opp med å avlyse begge, sammen med masse annet."

Men den sveitsiske kunstnerens "notater" til den planlagte dokumentaren i 2005, dagboklignende innlegg "om tidens gang, og om min tids gang," som hun uttrykker det, ble værende, og publiseres her for første gang. I lys av det store antallet detaljer de gir, virker det som en underdrivelse å kalle dem "notater". Feathers tar faktisk form som en dagbok, og viser seg å være en flerlagsfortelling som gir et konsist og likevel fjærlett tilbakeblikk på Manons liv, kunst, menn og daglige bekymringer.

I en blanding av forsiktig tilbakeholden, resolutt og til tider tørt humoristisk prosa, forsøker kunstneren forsiktig, men selvsikkert, å sette ord på balansegangen mellom hennes hverdagsliv og hennes kunstneriske karriere med høyst stiliserte selvportretter. Feathers vever sammen minner og nåtid med kommentarer om tilsynelatende småting. I kontrast til hennes utsmykkede mises-en-scène, er det ikke pomp og sensasjonalisme som interesserer forfatteren av disse notatene, men små humørsvingninger, poetiske observasjoner av hennes urbane og naturlige omgivelser, hjertets prøvelser og refleksjoner over aldring og forgjengelighet.