Fleurs du Mal

For Charles Baudelaire er det fotografiske mediet ikke en kunst, men et teknisk middel for å representere virkeligheten. Som en motvekt til Baudelaire bearbeider Antoine d’Agata sine egne fotografier gjennom digital intervensjon for å vende tilbake til gravering, som om han går fra piksel til tidens linje. Han presser fotografiet til dets grenser, forkaster mediet for å vende tilbake til det rå. Baudelaires tekster går dermed i dialog med fotografier som har blitt til graveringer gjennom slitasje og manipulering, hvor kroppene smelter sammen for å gi plass til kroppens poesi. Verket er basert på den originale usensurerte utgaven av Baudelaires samling ledsaget av disse graveringene av d’Agata. Nåtid og fortid legges oppå hverandre. Som et spill med gjennomsiktighet som vil presentere rammen til et bilde på omslaget. I dette verket Fleurs du Mal er Baudelaire en vandrer, en tilskuer til verden rundt seg, til urbane transformasjoner, mens d’Agata legemliggjør fotografiet, livet og gjenerobrer byens rom gjennom gesten. To personligheter møtes i anledning 200-årsjubileet for Charles Baudelaires fødsel. To kunstnere som kunne ha møtt hverandre, debattert, konfrontert hverandre. For d’Agata etterlater Baudelaire en arv som må presses for å utvide sin egen refleksjon. Kunstneren griper inn i grenselandet til Baudelaires dikt med personlige refleksjoner og sitater fra hans favorittfilosofer, etterkommere av Baudelaires tanke: Walter Benjamin, Guy Debord eller Georges Bataille. Vertikalt festet til diktene hevder disse håndskrevne intervensjonene seg samtidig som de gir originalteksten sitt eget rom. En annen lesemåte tilbys dermed leseren mellom Baudelaires tekst og tolkningen gitt av d’Agata gjennom ordene så vel som gjennom graveringene.

Publisert av The Eyes Publishing.