Full Phrases

Dette er Piotr Niepsujs første bok med skrift. En fotograf som vender seg mot skriveaktiviteten høres merkelig ut, men faktisk sammenfaller de to disiplinene innen dokumentasjonsområdet, og begge utvider forholdet mellom idé og minne.

Uten å gå for dypt inn i dette, i hans siste bok med tittelen "Full Phrases" finnes ikke et eneste bilde—hverken fra ham eller andre. For dette prosjektet har Niepsuj jobbet med å redigere slagkraftige tekststrenger som han har samlet på sin Twitter-konto i årevis, samt produsert nytt arbeid som leser mellom raptekster og nerdete haiku.

"Full Phrases" er en fornærmelse mot fotografiet, om du vil, spesielt når man ser på fotografimediet som i kritisk tilstand i den virale tidsalderen. Grunnleggende kan du spørre om det i dag er bedre å la folk danne bilder i hodet, eller bare ta dem.
Språk, tross alt, lar kunstnere innpode mentale bilder i sinnene, gjennom et ikke-visuelt medium.

Vi skal ikke bli nerder om hvor mye denne strategien for signifikasjon har blitt brukt i konseptkunst og slikt, men stol på oss, det gir mening. Når du blar gjennom boken, møter du det synkoperte rytmemønsteret i oppsettet med store ord presentert i en Barbara Krueger-aktig tyngde: de krever å bli lest.

Når alt kommer til alt, er Niepsujs "Full Phrases" et produkt av eksperimentering for kunstneren selv: intensjonen er å gå utover overflaten av bildet for å avkode dets myte: språket. Hva er et bilde uten en leser?

Tekst: Federico Sargentone