Med skrikene til 10 000 engler tvinger Saras dikt 10 000 forsikringsselskaper til å falle på kne i skrekk over å møte «datteren til en ensom fisk» som snakker med språket til «en liten, men vill by.»
Da de fant meg skrapende
mine stygge små tenner mot
fortauet, var diagnosen min
tannrelatert. Da de sendte meg til
den faktiske tannlegen, var diagnosen
min en åttedelt vei.
Ingen kunne fortelle meg noe
fordi diagnosen min var liten
og vegetabilsk.
Da diagnosen min var glasskrukke-
hjerte, var behandlingene: vill
hare, rugvann og slangevann.
Diagnosen min var en aldri-
sluttende kvittering.
Sorterer steiner fra bønner til hun dreper all lyst, bærer Ethel en spade som om hun virkelig vet hvordan man graver en grav. Når hun slippes løs inne i frukthagen, er hun en vidåpen gud, dehydrert og krampaktig. Spikret til bakken, ler med solen i øynene, drømmer hun om en videokassett om en enda mer engangs mote. Lager et sår eller planlegger gestalt, ute på marken eller fanget i klosteret, fingrer hun ved himmelhvelvingen og later som hun kjenner glede, før hun kaster opp over helligdommens teppe.
Sara Lefysk driver Ethel Zine & Micro Press. [ethelzine.com]