inCF Issue 3

Det autoritative Cambridge Dictionary definerer Sunday Best som «dine beste klær, som du bruker ved spesielle anledninger». Uttrykket stammer fra katolsk kultur, hvor de beste klærne var forbeholdt kirke- og søndagsgudstjenester. Å bære gode, rene og elegante klær ble av mange ansett som en måte å uttrykke sin ærbødighet for Gud på, mens det for andre ble en mulighet til å imponere medlemmer av samfunnet og vise frem sitt beste. Det var ikke før midten av 1800-tallet at denne praksisen fikk navnet Sunday Best innen den afro-amerikanske befolkningen, og gjennom det 20. århundre fikk betydningen ulike nyanser, spesielt i USA, som et politisk, sosialt og sivilt protestverktøy. Som skrevet i introduksjonen til Melissa De Wittes intervju med Richard Thompson Ford – forfatter av «Dress Codes: How the Laws of Fashion Made History» (Simon & Schuster, 2021) og juridisk forsker ved Stanford University – publisert i samme universitets tidsskrift: «Så lenge vi har båret klær, har vi hatt regler for hva vi skal ha på oss og når vi skal ha det på.» I dette nye nummeret av inCf magazine har vi tatt konseptet «Sunday Best» som utgangspunkt for å reflektere over vår samtid. Ut fra motsetningen mellom arbeidsklær og søndagsantrekk har vi fokusert på sammenligningen mellom funksjon og estetikk i objekter, og spurt oss hvordan og hvilke elementer vi i dag uttrykker vår idé om «Sunday Best» gjennom. Hvis arbeidsklær for sitt formål defineres av ytelse og komfort, kjennetegnes de beste klærne derimot av estetikk og dårlig funksjonalitet. Dermed analyserte vi hvordan estetikken til klær og objekter i vårt masseforbrukersamfunn har blitt stadig viktigere enn deres funksjonalitet og holdbarhet, og hvordan dette fenomenet har til intensitet siden 1980-tallet og frem til i dag med eksponering for sosiale medier. Hvis de beste klærne for den katolske befolkningen faktisk var et symbol på deres ærbødighet for Gud eller et middel til å sende meldinger til andre medlemmer av samfunnet, delegerer vi i dag på samme måte til estetikken i klærne vi bærer, rettene vi spiser og objektene vi kjøper, fortellingen om oss selv, våre verdier og ønsker, hvem vi ønsker å være og hvordan vi ønsker å bli oppfattet av andre. Gjennom klær og objekter tar vi på oss masker og iscenesetter en daglig forkledning i søken etter en identitet som ikke bare uttrykker vår personlighet, men viktigst av alt definerer og rettferdiggjør oss innenfor det fellesskapet vi tilhører.