Produsert i Murano, i samarbeid med mester glassblåseren Simone Cenedese, består hver vase av fire elementer: to blokker av støpt glass (i fire forskjellige størrelser og to forskjellige tykkelser—6 eller 7 centimeter), et blåst glassrør (i to forskjellige høyder), og en liten grunn blåst glasskål som kan stables oppå røret. Hvert element har en annen nyanse, valgt fra en palett med elleve farger.
Fra det nesten uendelige antallet mulige permutasjoner som disse grunnformene tillater, valgte Ronan Bouroullec tjue unike komposisjoner. Gjennom dem fortsetter han utforskningen av temaer som er essensielle for hans arbeid. Først og fremst spørsmålet om sammensetning: i dette tilfellet å sette ting sammen uten festemidler, enkelt ved kontakt, gjennom en i hovedsak reversibel prosess. Også spørsmålet om balanse: arrangementet av tomrom og solide former, av støpt og blåst glass, av skjøre objekter satt inn i robuste. Og begrepet paradoks: muligheten for opphøyelse som ligger i selve tyngden av ting, effekten av vertikalitet gjennom horisontalitet, og lysstyrke oppnådd gjennom mørke—som vist ved navnet på vasene, Inchiostri, det italienske ordet for «blekk».