Ixiptla Volume I

Det nahuatl-konseptet ixiptla stammer fra partikkelen xip, som betyr "hud", dekning eller skall. Et naturlig ytre lag av vev som dekker kroppen til en person eller et dyr, huden kan skilles fra kroppen for å lage klær, beholdere for væsker eller pergament som skriveflate.

Opprinnelig et nahuatl-ord, har ixiptla blitt forstått som bilde, delegat, karakter og representant. Ixiptla kan være en beholder, men også aktualiseringen av makt som er infundert i et objekt eller en person. I nahuatl-kulturen tok det form av en statue, en visjon eller et offer som ble til en gud bestemt til å bli ofret. Uten å måtte se visuelt lik ut, kunne flere ixiptlaer av samme gud eksistere samtidig. Skillet mellom essens og materiale, og mellom original og kopi forsvinner.

Denne utgaven av Ixiptla fokuserer på banen til objekter samlet inn og produsert av arkeologer – gipsformer, faksimiler, tegninger, fotografier og målestokkmaler –, i et forsøk på å fange og reprodusere materielle bevis etterlatt av tid; disse objektene oppstår fra et bestemt tidspunkt, og produserer en dobbeltgjenger av det opprinnelige miljøet, som deretter følger sin egen kurs. For dette første nummeret er en gruppe antropologer, arkeologer, kunstnere og forfattere invitert til å reflektere over modellens, kopiens og reproduksjonens rolle innenfor deres forsknings- og praksisområder.

Ixiptla er et nytt toårlig tidsskrift om antropologiens baner, initiert av kunstneren Mariana Castillo Deball. Det første nummeret er utgitt i anledning Expedite Expression, 8. Berlinbiennale for samtidskunst, Berlin, 2014.