Louise Bourgeois (1911 Paris – 2010 New York) vokste opp nær Paris, hvor foreldrene hennes drev en virksomhet med restaurering av tapeter. Barndommen hennes var preget av et komplisert forhold til faren, som var utro mot Bourgeois' mor med den britiske barnepiken. Denne traumatiske opplevelsen hjemsøkte henne gjennom hele livet og var den viktigste inspirasjonskilden for kunsten hennes. Etter å ha studert matematikk, gikk Bourgeois på flere kunstskoler i Paris. I 1938 giftet hun seg med den newyorkske kunsthistorikeren Robert Goldwater (1907–1973) og flyttet til New York, hvor hun oppdro tre sønner med ham. I begynnelsen fokuserte Bourgeois på maleri og grafikk. Det var ikke før på slutten av 1940-tallet at hun begynte å arbeide som skulptør. Imidlertid forble hennes nesten obsessive skriving, samt tegning, alltid sentrale uttrykksformer. Etter farens død i 1951 ble hun sterkt involvert i psykoanalyse. Bourgeois varierte proporsjonene og de uvanlige materialene i arbeidet sitt like mye som formene, som vekslet mellom abstraksjon og figurativ kunst. Sterke følelser som ensomhet, sjalusi, sinne og frykt utgjør den røde tråden gjennom hele hennes arbeid. Den første store retrospektive utstillingen av Bourgeois' verk ble holdt på Museum of Modern Art i New York da hun var 70 år. Deretter skapte hun sine monumentale edderkopp-skulpturer og de berømte og uhyggelige "Cells" – strukturer hun levendegjorde med hengende stoffdukker og andre objekter. Kunst var hennes måte å bearbeide fortiden på og praktisere en slags eksorsisme.
Publisert av Nieves.