Monsters in Suits

Den stirrer strengt ut av sine vidåpne blodsprengte øyne, mens rekken av tentakler som skjuler dens munnspalte ser ut til å riste grådig. Membranen som dekker hodet til den neste er så tynn at du kan se hjernen buler ut under den. Andre har flate reptillignende ansikter eller hundehoder, snabler, nebb, spisse ører, antenner og/eller tenner som stikker opp gjennom toppen av hodet. Hvor enn du ser, vil du se vorter, bustete, patologisk voksende tufser og mopper av hår, stirrende enøyde øyne, slappe ører, rampete tannløse smil, enorme øyne med flere pupiller. Og mellom dem, detaljer av ermene deres, mansjettknapper og skjorteknapper som viser hodeskaller, som om det var fra en postordre-katalog av skrekk.

Monstre i dresser stiller opp hele dette skapet av redsler i en serie med parodiske offisielle byster. Storfolkene innen politikk og næringsliv blir fanget og karikert her med mørkeblå kulepenn. Men dette er ikke enkle portretter av Nestlés administrerende direktør ("Vann er ikke en menneskerett"), lederen for Ku Klux Klan eller lederne for ytre-høyre ungdomsgrupper. De er forvrengt og blandet sammen av underbevisstheten til groteske monstre og skremmebilder, hver utstyrt med respektabilitetens attributter: nemlig dress og slips. De er klare for forretninger—uansett kostnad for verdens velferd. Her, for en gangs skyld, viser de sine sanne farger—og sine sanne fjes.