Noema

I 1961, i den lille spanske landsbyen San Sebastian de Garabandal, hadde fire unge jenter en åpenbaring av Jomfru Maria. De gikk inn i en tilstand av ekstase der de ble helt uvitende om omgivelsene og sanseinntrykkene. Ifølge rapporter ville vitner klype jentene, stikke dem med nåler, løfte dem opp og slippe dem ned på ru steiner, og likevel forble de betatt. Lyset og tilstedeværelsen av Jomfruen er alt de hevder å ha opplevd. Tjue år senere, i byen Medjugorje, i Bosnia & Herzegovina, hadde seks barn også samtidige visjoner av Jomfruen, med lignende ekstatiske kvaliteter. I sin debutbok Noema undersøker Michael Swann auraen av sted og religiøs erfaring ved å lete etter tegn på Jomfru Marias tilstedeværelse på disse to stedene. Sammen med originale fotografier tatt på begge steder, inkluderer Noema også bilder som er tilegnet fra videomateriale av visjonærene tatt under deres åpenbaringer. Disse understreker uigjennomtrengeligheten av den individuelle religiøse og fenomenologiske erfaringen, og taler til separasjonen mellom det som åpenbart blir sett og det som er fotograferbart.