Oil Paintings and Pastel Drawings

Jeg var litt forelsket i deg, bare kort. Vi var så nære. Nesten samme størrelse. Begge høye, begge tynne. Nesten anorektiske. Vi var en kvinne som også ville være en mann, og vi var en mann som også ville være en kvinne. Nesten elsket hverandre. Men det fungerte ikke. Det var noe tungt imellom. Provence var for langt unna. Jeg har aldri vært der. Jeg drømte om duftene, urtene, dyrene, brødet, vinen. Jeg drømte om landskapene, solnedgangene, hotellene, tilfluktsstedene. Men det fungerte ikke. Det var noe imellom. Kanskje kjønnet. Kanskje vi var for like, men forskjellige. I stedet ga du meg en utstilling. Jeg elsket det: det høye, hvite galleriet fylt med fargerike malerier. Veldig store og veldig små. Veldig vakre og veldig forferdelige. Skrekk og bonne vie som naboer. Begge utstilt på hvite vegger. Noen ganger kastet sollyset krysser – vindusrammer – som vandret over maleriene. Krysser på maleriene om natten også, fra spotlightene. Krysserne beveget seg ikke om natten. Borte igjen på dagtid. La bonne vie. Flyktningene. Simon Maurer