«Her er vi, vi har ankommet en øy dekket av palmetrær. Tynne, høye stammer, kronet med utstrakte blader, svaier i respons til den reisende vinden.» Slik begynner den nye boken av den kanadiske kunstneren Zin Taylor, en beretning om musikkens formative kraft, rockeband, platesjapper, zines og, mest av alt, tilfeldige møter. Tåken, en metafor for hvor unnvikende hukommelsen kan være i sin mellomtilstand, er «pust gjort tykk», og fortellingene samlet av Taylor gjenspeiler strukturen til en generativ syklus, «jungelens økosystem».