Paradise, Prototypes & Other Deconstructions

I The Member of the Wedding, en roman fra 1946 av den amerikanske forfatteren Carson McCullers, sukker den tolv år gamle protagonisten Frankie Addams: «De var de to peneste menneskene jeg noen gang har sett. Likevel var det som om jeg ikke kunne se alt av dem jeg ønsket å se. Hjernen min klarte ikke å samle seg raskt nok og ta det hele inn. Og så var de borte. Forstår du hva jeg mener?» At Stief DeSmet «forstår» hva Frankie mener som ingen andre, hvordan kunne det være annerledes? Det han uunngåelig presenterer i sitt arbeid, og igjen i Paradise, Prototypes & Other Deconstructions, er den fragmentariske representasjonen av noe som er for smidig og for flyktig i sin helhet – altfor smidig og flyktig – til å bli fullt forstått. Paradoksalt nok kan ikke det «noe» likestilles med det vi ofte kaller den «ureelle» skjønnheten til usedvanlig attraktive mennesker, eller med fargerike himler fylt med bølgende skyer, eller engang med kunstneriske mesterverk. Det er heller ikke relatert, i en ikke-æstetisk forstand, til den typen hendelse som ofte karakteriseres som «for god til å være sann». Det «noe» er utvetydig ekte – den absolutte virkeligheten, nemlig, av et dyr. Mer spesifikt: en skapning som er vill og ikke-domestisert. I DeSmets arbeid synes denne virkeligheten å være iboende feilaktig, eller heller, den er for flyktig og smidig til å bli sett og erfart, siden vi er så ufullkomne, revne og feilaktige vesener. Hjernen vår fungerer ikke raskt nok, det er sant, og dessuten gryr et nytt øyeblikk med hvert blunk, som alle er diametralt motsatt sitt forgjenger. Når virkeligheten velger, fremfor alt annet, å åpenbare seg i form av et dyr, unndrar den seg oss stadig – «forstår du hva jeg mener?» – og i en slik grad at den ikke lenger synes å eksistere. Det er denne faktum Stief DeSmet søker å påpeke for oss med sitt arbeid. (utdrag fra teksten til Christophe Vekeman) I samarbeid med Be-Part Waregem

Utgitt av APE (Art Paper Editions).