Porno-graphing – what do ’dirty’ subjectivities do to art?

I sin forskning bruker Pinaka begrepet porno-grafi for å samle og undersøke linsebaserte kunstverk der kunstnere bruker materielle seksuelle situasjoner eller sett av seksuelle dynamikker som er til stede i livene deres og uavhengig av praksisene deres, for å lage kunst. Pinaka vurderer hvordan kunstnere handler ut fra disse seksuelle situasjonene, kunstresultatene de produserer, og måtene de deler dem med et publikum. Disse situasjonene og dynamikkene deler fellestrekk ettersom de kan betraktes som 'tabu' eller 'transgressiv'; også, i den forstand at kunstnere bruker dem for å understreke 'skittenheten' eller 'feilheten' i deres seksuelle og kunstneriske subjektiviteter. For eksempel, Kathy Acker med Alan Sondheim, etter å ha anerkjent den seksuelle dynamikken mellom dem som arbeidsmateriale, handler de ut fra det for å lage kunst (i stedet for å behandle det som privat nytelse) og for å gjøre det selvobjektiverer de seg inn i bestemte roller. I Blue Tape blir diskusjoner om kunst, romantisk kjærlighet og fenomenologi diskutert gjennom videosekvenser av seksuell stimulering og negasjon som en måte å overveie og reorganisere mening og verdi. Pinaka argumenterer for at i porno-grafi forhandler kunstnere om hvordan subjektivitet, og dens verdi, produseres ved å selvunderkaste seg 'skittenheten' i seksuelle og kunstneriske posisjoner. For å nærme seg 'skittenheten' i disse verkene så vel som prosessene deres, bruker Pinaka, blant andre teorier og strategier, begrepet 'queer negativitet'. AnnaMaria Pinaka ble utdannet som videokunstner, og utviklet avhandlingen sin i avdelingen for Teater, Drama og Performance ved Roehampton University. Forskningen hennes er praksisbasert; den involverer kreativt arbeid innen performance og bildeproduksjon sammen med teoretisk refleksjon hentet fra kjønnsstudier, queer-teori og visuelle studier. Generelt sett er Pinakas fokus seksualisert representasjon, og utviklingen av et visuelt språk som delvis låner fra retorikken til pornografi, men som også relaterer seg til de visuelle kunstene som fokuserer på intimiteten i privatlivet, det levde ordinære, ekstasene i hverdagen, mangel på spektakularisering og estetikken av banalitet.

Utgitt av Onomatopee.