Remembrances and Confessions Volume I

Hvordan oversetter man et språk man sliter med å forstå? Kanskje står man igjen uten annet valg enn å skrive noe nytt. Denne boken handler om å plukke opp alle tingene som går tapt i oversettelsen mens man leser essayene til den norske forfatteren og feministen Camilla Collett (1813–1895). Hun regnes som en viktig norsk offentlig skikkelse selv 130 år etter sin død, basert på hvordan hennes skrifter om kvinner på 1800-tallet påvirket den tidlige kvinnebevegelsen. Romanen hennes «Amtmannens Døtre» (1854–55) var en viktig inspirasjon bak Henrik Ibsens skuespill «Et Dukkehjem». Camilla er også forfatterens tipp-tipp-tipp-oldemor og en kvinne hun burde ha lest tidligere og visst mer om.

Dette prosjektet tar for seg det første av ti arvede bind med Camillas verk, utgitt og vakkert innbundet i 1892. Gjennom en samling av selvbiografiske og fiktive tekster stiller forfatteren spørsmål ved hvordan ens personlige forhold til en bok kan oversettes gjennom ulike språk og materialer. Å skrive ved siden av Camillas verk blir en måte å oversette og utforske hennes arbeider på, og det imaginære forholdet som oppstår mellom dem.

«Remembrances and Confessions Volume I» er en serie tekster som løst spinner rundt den avdøde forfatterens liv og arbeid. Ved å erstatte Camillas ord med sine egne, smelter hun sammen essays med fiksjon, og biografi med selvbiografi, og utfordrer oversetterens arbeid og hva en oversettelse kan romme.