SOLEIL

I 2016, mens han gikk gjennom gatene i Los Angeles, fylt av byens utsikter fanget av Weegee og Garry Winogrand på 1950- og 1970-tallet, bestemte Sébastien Reuzé seg for å holde alle gjenkjennelige urbane former utenfor linsen sin og konsentrere seg utelukkende om solen. I en by gjennomsyret av solkulten og motkulturen til Beat-generasjonen, er dette én-til-én-møtet essensielt for å fange en visjon av den amerikanske byen som ikke er så mye dokumentarisk som sensitiv, ikonografisk og kulturell. Resultatet er en serie bilder hvis alltid frontale og sentrerte innramming, til tider mettet i gult-oransje toner og nesten abstrakte gjengivelser, i varierende grad er en del av disse forskjellige historiene om kunst, vitenskap og kultur som møtes og krysser hverandre. Disse fotografiene utfordrer oss til en konfrontasjon som, i den eldgamle tradisjonen til Claude og Turner og i tråd med det første fotografiet fra 1845, reiser spørsmålet om solen som selve betingelsen for bildet og blikket, og forestiller seg deres transcendens.

Utgitt av APE (Art Paper Editions).