The Snakes Came Back

Lora Mathis sin The Snakes Came Back påkaller mytologi, drømmer og naturen som riker av trøst og kunnskapskilder i helbredelsen av traumer.

I Lora Mathis sine dikt er kroppen et midlertidig hvilested for den uendelige, motstandsdyktige sjelen. The Snakes Came Back følger en forteller som kjemper med traumer i det jordiske tidens strøm. Mathis sine dikt er befolket med venner og elskere—både navngitte og anonyme, nåværende og tidligere—og investert i nødvendig gjensidig avhengighet som et middel til å helbrede selvet. Men selvet er ikke splittet. Selvet består av minner, som navigerer impulser av sårethet med bevissthet og medfølelse. Munner og tunger spiller en fremtredende rolle gjennom denne reflekterende og åpne samlingen, som vekker til live den umettelige lengselen til våre sultne spøkelser. Munnen er imidlertid like mye et rom for sult og begjær som det er en erogen sone for selvuttrykk og handlekraft. Ved å kartlegge affektive geografier av minner, åpner The Snakes Came Back opp hverdagslige oppgaver og kjente landskap for å avsløre deres hjemsøkende dyp. Metta av varme og vind, vibrerer Mathis sine dikt med viljen til å møte livets midlertidighet, dets umulige motsetninger, dets skjønnhet og dets smerte: "Det finnes tap, men det finnes også fornyelse."