They Say There Are No Spirits

«Siden 1995 har Theo Jean Cuthand produsert omtrent trettifem videoverk, ofte preget av en skeiv D.I.Y.-tradisjon, og ofte med utgangspunkt i første person. I disse verkene plasserer han seg ofte med omfattende "Jeg er ..."-utsagn, men disse utsagnene er ikke ment å konstruere en statisk identitet—de har spesifikke bånd til en slags ikke-lineær tid som er i kontakt med urfolksarv like mye som de svarer på spørsmål om lokalitet. Når det gjelder kryssende undertrykkelsesvektorer, antas det vanligvis at de ulike aspektene av en persons identitet er stabile, og at deres spesifikke kryssinger kan analyseres langs faste tilhørighetsmarkører som klasse, rase, kjønn, funksjonsevne og så videre. Disse forestillingene blir dypt ustabile når de revurderes gjennom Cuthands produktive praksis. I sin raushet tilbyr hans videoverk dype innsikter i den nødvendigvis uferdige oppgaven med å bygge, forstå og forhandle sin egen identitetsfølelse.»
—Vika Kirchenbauer