Why do hoodie strings taste so good

Denne teksten er et forsøk på å forklare viktigheten av komfortregulering, gjennom sensorisk stimulering. Enten det er fra fidgeting, gjennom onani til kos og andre aktiviteter. Denne avhandlingen handler om selvregulering og objektene som visualiserer det behovet. Fra den freudianske psykoanalysen om barns utvikling gjennom overgangsobjekter introdusert av Donald Winnicot til Dakimakura-fenomenet i otaku-kultur i et japansk samfunn som søker nærhet til søte pastellvibrators som oversvømmer sex leketøy-markedet. Forsøket på å svare på dette spørsmålet: “Hvorfor smaker hettegenserstrenger så godt?” søker å svare på det overordnede behovet for konstant tilpasning til miljøet vi lever i.

Jeg er fascinert av behovet for å bite, suge og tappe på tilfeldige gjenstander. Fidgeting-epoken er her! Vi er overveldet av alle slags spinnere, poppet leker, anti-stress enheter, dopaminforsterkere, osv. Hva handler det hele om, og hvorfor har fidget spinnere blitt så populære de siste årene? Har du noen gang vurdert hvorfor hettegenserstrenger smaker så godt? Har du fanget deg selv mens du tvangsmessig sugde på dem i metroen eller på busstoppet? Denne avhandlingen vil forsøke å svare på disse spørsmålene. Svaret kan være mye enklere og mer pragmatisk enn vi tror. I motsetning til min dype analyse i de følgende seksjonene, skrev en av reddit-brukerne som svar på det ovennevnte spørsmålet: Hvorfor smaker hettegenserstrenger så godt?

“Bare ikke gjør det! Etter å ha sugd på dem noen ganger, blir de bakteriefabrikker/kolonier, så smaken (og sannsynligvis lukten) utvikler seg over tid. Ikke sug og tygg på dem!! De fungerer imidlertid som gode, tilgjengelige ting for å øve på fingerferdighet – for å knytte knuter og øve på taubinding.”